Motivasjonen for og holde bloggen up to date er dalende dessverre. Skal prøve og gi en oppsummering av mine tre siste uker i korte trekk likevel da, for de speseilt interesserte.
Jeg bodde med Shannon og Uncle John i ca en uke. Ymse grunner gjorde at jeg ikke fant meg jobb der, men i og med at jeg bodde der gratis og var forholdsvis langt unna byen ble ikke pengepungen veldig redusert likevel. Jeg kjeda meg litt når de jobba naturligvis, meeen jeg hadde alt i alt en god uke. Jeg blant annet :
-vitnet hvor store ødeleggelser jordskjelv kan føre med seg, hele Christchurch city er omtrent bare ruiner
-spiste mye tost med nutella og drakk mange kopper te/kaffe
-skypet og gjorde ellers en del browsing, gratis Wi fi er INGEN selfølge i dette landet
-kjørte lastebil en 4mils distanse i morgenkåpe med en ganske nervøs Maori i passasjersete
-feiret Shannons bursdag på roadtrip, gratis mat og mye sjokoladekake
-møtte mange industriarbeidere som følte seg like hjemme som meg i den mindre koselig beliggende leiligheta
-kjørte en engelsk mann til flyplassen og brukte latterlig lang tid på og finne veien tilbake på egenhånd i New Zealands nest største by
-våkna mellom 5.00 og 6.00 am hver morgen og forsøkte og hjelpe en morgengretten Shannon opp av senga


Våre matchene morgenkåper har vært flittig brukt! Bursdagsgave som jeg kommer til og sende hjem siden den er i største laget til og putte i ryggsekken!

Happy birthday Shannon :D

Uncle John og Shannon slik man sjelden ser dem 
Jeg mista naturligvis bussen jeg skulle ta videre nordover så jeg organiserte skyss litt ut av byen, venta i 20 min langs veien før en lokal gutt plukka meg opp. Planen var og haike til neste tettsted og ta igjen bussen jeg mista, meen det endte med at jeg ble med hele turen til Blenheim hvor jeg er nå. Han skaffa meg jobb og et sted og bo i løpet av et par timer, de to eneste tingene jeg visste jeg måtte skaffe meg så fort som mulig. Har vært her i over en uke nå, jeg jobber på en vingård hvor vi er en god internasjonal mix: Chile, Spania, Canada, New Zealand, Norway, India, Samoa og England er representert, og vi er 9 stk. Jeg har videre fått praktisere mine fattige spansk gloser og gjort en innsats i og bedre andres språk kunnskaper. Det er en sykt lett jobb, for øyebllikket plukker vi at umodne druer på druetrærne siden de er klare for høsting ganske snart. Merker at høsten er her, om morgenen er det sinnnsykt kaldt. På med lue, tjukkesokker og ulltrøye..noen timer senere på dag når sola titter frem svetter vi i singlet da...Dette landet har det mest uforutsigbare været jeg har vet om. I Auckland er det forresten flod siden har regna så mye i det siste, veiene sperret og de heldige barna kommer seg ikke til skolen engang.
Jeg bor med en eldre dame. Hun har MS, bruker rullestol og liker og ha folk i samme hus. For øyeblikket er det bare meg og hun, vi har funnet tonen :D Jeg jobber jo om dagene, men vi ser ofte på krimserier, disktuterer teknologi utvikling, spiser sjokolade eller gulrot med hummus om kveldene. Hun liker og prate og sørger for at jeg har det bra, slik eldre mennekser har for vane og gjøre
I dag fikk vi en litt uventet beskjed om at det ikke er mye jobb igjen her siden druene begynner og bli klare for høsting hvor maskinene tar over...hm, noen drar videre i morgen allerede, jeg er ikke sikker på at hvor jeg skal gjøre av meg ennå. Blenheim er ikke verdt og tilholde seg i for lenge, men jeg har forsøkt og gjøre det meste ut av visitten ved og gå på "fjelltur" (400 moh...), besøke museumet, som forøvrig ikke var det helt store, vært på cafe og besøkt chocolate shopen i byen, vært på kino og sett Brother number one. Den anbefaler jeg alle og se, jeg satt tårevåt gjennom store deler av dokumentaren. Alle nevnte aktiviteter har jeg forresten gjort alene, siden mine kolleger bor på hostel utenfor byen og ikke drar til byen for og sosialisere seg...Vi dro ut lørdag da, på St. Patricks day, en tequila kveld som førte til at jeg ikke gjorde en dritt dagen derpå:p
Har ikke flere interessante bilder og friske opp med nå siden jeg ikke gidder 
Jeg vil påstå at den største begivnheten siden forrige blogginnlegg står jeg ikke for selv. Det at min LILLEsøster har fått seg SHÆRSTE er mer tankevekkende !!! Ohmygod, nå blir jeg vel tante før jeg blir mor....Svigersøster ser allerede frem til personlig å få hilse på kavaleren. De øvrige amerikansere jeg har møtt så langt ikke har falt helt i smak, men jeg gir alle en fair sjanse naturligvis, gratulerer :D:D
Anyway, Nå har vi hatt en liten facebook leksjon her i hus før jeg skal snart til og legge meg. God natt 